Den mest kontroversielle loven i fotballspillet er offsideloven. Det er høyst teknisk, radikalt og ganske vanskelig å implementere, men interessant når det brukes riktig i en kampsituasjon. Senterdommere og deres assistenter oppfordres vanligvis til å vise bevissthet når de anvender denne svært sensitive og kontroversielle loven.
Noe av det unike med offsideregelen er at FIFA, verdens styrende organ, vanligvis endrer reglene fra tid til annen og gir også assistentdommeren myndighet til å dømme en spiller som er offside. Senterdommeren kan ta den endelige avgjørelsen om å stoppe spillet etter avgjørelsen fra sin assistent.
Dermed kan behovet for at assistentdommere skal være fullt fokusert gjennom hele kampen ikke elimineres, da mangel på konsentrasjon kan være svært kostbart. 100 % garanti og et forsøk på å være i aktivt spill av angriperen betyr at den direkte assistentdommeren vil markere offsidespillet. To forhold kreves for å markere et spill som en offsideposisjon:
Stilling og aktiv/inaktiv stilling
At en motstander befinner seg på motstanderens banehalvdel, utgjør ikke nødvendigvis en offsideposisjon. Aktiv deltakelse fra spilleren når han ringer er veldig viktig. Den fornærmende spilleren må ha til hensikt å forstyrre spillet før han blir straffet for en offsideposisjon.
Derfor må assistentdommeren sørge for at før flagget heises, må han være helt overbevist om at spilleren har:
- deltar i aktiv lek
- forstyrre motstanderen
- prøver å oppnå en utilbørlig fordel ved å være i denne posisjonen
FIFAs spilllover blir vanligvis gjennomgått fra tid til annen, så dommere og deres assistenter må være kjent med de gjeldende tilleggsreglene. Kontrovers om denne regelen tvang FIFA og noen fotballforbund til å tillate bruk av en femte dommer, som vanligvis står nær mållinjen, under kamper.
Unntak fra regelen
En spiller kan ikke dømmes til å være i offsideposisjon når han mottar ballen direkte:
- å sette ballen i spill
- målspark
Det kreves at dommerne er fysisk og mentalt forberedt for å sikre at de ikke er for langt fra den faktiske spilleposisjonen. Når dommeren ikke er fysisk eller mentalt klar, er tendensen til å gjøre feil i markeringen uunngåelig.
En spiller kan følgelig ikke sies å være offside hvis han ikke forstyrrer spillet. Dette betyr at det å være i offsideposisjon ikke er en forbrytelse i seg selv. En oppringning foretas av assistentdommeren når spilleren er nærmere motstandernes mållinje enn både ballen og 2. men siste motstander.